Trappen betyr mye for interiøret, og den rette trappa skal kle hjemmet ditt. I tillegg betyr trappevalget noe for innemiljøet. De siste årene har det blitt større oppmerksomhet på trappen som et møbel, og ikke bare som en praktisk anordning for å kunne bevege seg mellom etasjene. Nordmenn er også svært interessert i interiør, og det bidrar også til at folk har oppdaget at det er stor forskjell på trapper.
Daglig leder i Trapperingen, Espen Eriksen, mener at tilbudet på trappefronten også har bidratt til denne trenden.
– Valgmulighetene innen trapp har blitt flere, både når det gjelder design, materialbruk og overflatebehandlinger. Dermed er en trappeløsning som passer inn i det øvrige interiøret blitt mer tilgjengelig for folk, mener Eriksen, og legger til at valg av trapp er noe som må gjøres tidlig i en husbyggeprosess, og som det er viktig å tenke nøye gjennom.
Trapperingen er en kjede av fem tradisjonsrike norske trappefabrikker, og de får mange spørsmål om hva man skal tenke på når man skal kjøpe trapp. Mange er litt usikre på hvordan de skal kjøpe trapp og er ikke klar over alle mulighetene som finnes. Og ettersom en trapp kan være en stor investering, og noe som skal være i huset i mange år, prøver vi å gi trappekundene all den informasjonen de trenger for å gjøre gode valg. Her er sju ting å tenke gjennom når du skal kjøpe trapp.
1. TRAPPETYPE
Med typen trapp menes om det er svingtrapp, rett trapp eller repostrapp, som er en trapp med et platå mellom trappene. Det er selve trapperommet, altså stedet der trappen skal plasseres, som avgjør hvilken trappetype man kan ha i boligen.
– Toget for trappevalg går mens huset eller leiligheten bygges, og terskelen for bytte ut trappen når den først er på plass er høy. Mens drømmesofaen eller drømmelampene kan vente en stund, er det sjelden at man skifter ut trappen i ettertid, så det gjelder å gjøre de riktige valgene mens man har mulighet.
Den trappetypen det selges mest av, er 90 graders svingtrapp. Det er en trapp som går i en 90-graders sving mellom to etasjer, og som svinger enten til høyre eller til venstre. En 180 graders-svingtrapp svinger enda mer, og hvis du startet på sørsiden i første etasje, går du ut av trappen på sørsiden også i andre etasje. Det gjør du som oftest også med en repostrapp. Men da er det to rette trapper som er satt sammen, og så tar du svingen selv på reposet – en mellometasje i selve trappa før du fortsetter over i den andre rette trappa. En repostrapp er tryggere å gå i takket være reposet. For dersom et barn eller andre skulle være så uheldig å falle i trappa, vil man sannsynligvis ikke falle lenger ned enn til reposet, altså bare halve trappelengden.
2. TRAPPEMODELL
Ulike trappemodeller kan ha svært ulike design, og her har det skjedd en stor utvikling de siste årene. Det er kombinasjonen stolpe – håndløper – spile som definerer trappemodellen, og for å gjøre det enklere for kundene har vi delt inn kolleksjonen i ulike kategorier, som moderne, klassisk, basis og tradisjon. En moderne trapp har gjerne et «luftigere» design med skjulte vanger, og mye innslag av glass og stål, mens en klassisk trapp ofte er mer kompakt, og har flotte detaljer på både trinn, stolper og rekkverk.
Det er viktig å velge en trapp man liker, og – viktigst av alt – som passer inn i boligen for øvrig. Selv innen de ulike modellene er det mange variasjonsmuligheter. Valg av farger, materialer, vangetyper etc gir ulike uttrykk.
3. ÅPEN ELLER TETT TRAPP
Et annet valg du som trappekjøper må eller kan ta, er om du ønsker en åpen eller en tett trapp. En åpen trapp har luft mellom trinnene. På en tett trapp derimot, er rommet mellom trinnene tettet med et stusstrinn.
Om man velger tett eller åpen trapp har veldig mye å si for utseendet til trappa, og hvor dominerende den blir i rommet.
Lysmessig vil det også spiller en rolle. Mens en åpen trapp lar lyset flomme gjennom rommet, vil en tett trapp derimot stoppe lyset. Det kan også ha sine fordeler ved at trappa blir en tydeligere romdeler og hindrer innsyn/gjennomsyn. Designmessig gir en tett trapp et mer kompakt og solid inntrykk enn en åpen trapp.
En annen virkning av tett versus åpen trapp er lyden. En trapp med tette trappetrinn vil være mer lyddempende enn en åpen trapp. Dersom man i tillegg har tett rekkverk, og ikke spiler, vil det understreke effekten ytterligere.
.jpg)
4. VANGETYPE
I en trapp er det vangen som er det bærende elementet, som holder trinnene og rekkverket på plass. Det finnes fire hovedtyper av vanger, nemlig innstemt, underliggende, midtstilt underliggende og usynlig vange. Vangetypen har mye å bety for utseendet til trappa.
Ved innstemt vange ligger trinnene (innstemt) mellom vangene, og er det som har vært mest brukt tradisjonelt. Når vangen er underliggende, er trinnene plassert hvilende oppå to underliggende vanger. Og når det er midtstilt underliggende vange, er trinnene plassert på bare en vange, som ligger midt under trinnene. Når vangen er usynlig betyr det at vangen er skjult inni veggen. Det siste er perfekt for den som vil ha en så luftig og svevende trapp som mulig, og dette er mye brukt på moderne trapper.
5. MATERIALER OG OVERFLATE
Når man har valgt trappetype, trappemodell, åpen eller tett trapp, og vangetype, er det fremdeles mange muligheter for å gjøre personlige valg på sin trapp. Materialvalg og overflatebehandling er viktig både for utseendet, og for hvor slitesterk trappa blir. Av de enkleste endringene er overflatebehandling - folk velger maling eller beis som de vet vil passe med det øvrige interiøret.
En trapp er gjerne utsatt for hard bruk, og det er i trinnene at slitasjen blir synlig først. For å gi ekstra holdbarhet, er det lurt å velge hardtre i trinnene. Eik er et hardere treslag enn f. eks furu, og tåler dermed mer før det blir merker og hakk. Som furu kan eik leveres i ulike overflatebehandlinger, og man kan også forsterke overflaten ytterligere med et ekstra lag lakk.
6. STARTTRINN I TRAPPA
Det første trinnet i trappen heter starttrinn, og her kan man få ulike typer. For å åpne inngangen til trappa kan man sette en stolpe inn på det første trinnet. Man kan også forlenge trinnet og gjøre det om til et såkalt klosstrinn – som kan være enten rett eller buet. Buet klosstrinn er mye brukt på de klassiske trappene som en ekstra flott detalj.
7. REKKVERK TIL TRAPP
Rekkverk er i utgangspunktet gitt på de ulike trappemodellene, men det går an å gjøre tilpasninger. Noe som har kommet sterkt de siste årene er rekkverk i glass, som er mye brukt på moderne trapper. Trapperekkverk i glass gir et luftig inntrykk, og lar lyset flomme fritt gjennom rommet. Rekkverk med spiler i tre eller stål er også populært. Det gir også en letthet i rommet ved at man kan se mellom spilene, og lyset slipper og til mellom spilene. Et tett rekkverk gir et mer solid og kompakt inntrykk, og det er mye brukt på de klassiske og de mer tradisjonelle trappene.
Vi har fabrikker og trappestudio i Tromsø, Silsand, Tydal, Trondheim, Bergen, Stavanger, Bremnes i Bømlo, Haugesund, Vegårshei, Kristiansand, Sætre i Hurum, Skien, Tønsberg og Jessheim. For mer informasjon om trappevalg, kontakt en av våre fabrikker, eller besøk et av våre mange trappestudioer.
